Polaroid. Et bilde fullt av fordommer.

0
502

Kortfilmen Polaroid om fordommer i arbeidet mot en fordomsfri verden, er sluppet. Og med stor sikkerhet kan man si at det er Norges yngste filmteam som har skapt filmen. Manusforfatter er Thomas Larsen Otterdal (19) og produsent Caroline Østevik (24), og sammen driver de filmselskapet Indielux.

1_Plnty_Polaroid_Thomas_Otterdal_foto_Annicken_Dedekam_Rage_2015
Regissør Thomas Larsen Otterdal i Indielux har også skrevet manus til kortfilmen Polaroid.

Filmutdannet på medier og kommunikasjon
Med seg på kamera har de Jens Peder Hertzberg (20), som laget sin første spillefilm da han var 16 år og student på medier og kommunikasjon på Ullern videregående i Oslo. Otterdal har bakgrunn fra samme linje på Thor Heyerdahl Videregående i Larvik, Østevik lederutdanning ved Handelshøyskolen BI. Med stor visuell sikkerhet har de jobbet for å nå slippdatoen på Støperiet i Tønsberg – byen der årets rabalder om fordommer startet på 17. mai.

6_Plnty_Polaroid_ Lina_pressebilde_IndieluxJens_Peder_Hertzberg_og_Indielux_foto_Annicken_Dedekam_Rage_2015

 

Siste innspurt før premieren
Det er kveld, og høstens mørke har allerede inntatt Mølleparken 4 i Oslo, når Plnty besøker filmselskapet Go Electra i øverste etasje, der etterarbeidet pågår. Her jobber filmskaper Thomas Larsen Otterdal med den siste finpussen på filmen.

Filmteamet har brukt fire produksjonsdager og det har vært 70 personer involvert i produksjonen. Filmen er laget på oppdrag fra nettopp Jakob og organisasjonen han driver, World Against Prejudice (WAP). Organisasjon er ifølge ham, den eneste i Norge som jobber dedikert for å utligne fordommer de aller fleste av oss bærer på. Også Jakob er fornøyd med kortfilmen, som han har en ørliten rolle i.

Polaroid_Crew_Indielux_WAP_2015
På det meste besto filmteamet av 70 personer.

– Det var jo viktig at den ble bra, for den skal brukes i organisasjonens arbeid. Men den er over forventning både estetisk og kult laget. Og budskapet kommer frem på en sterk måte, sier han.

Noen buet, andre heiet til talen på 17. mai. Men ingen var likegyldige.

Ingen tale om unionsoppløsningen på Eidsvoll
Foranledningen til filmens tilblivelse er nettopp det som skjedde 17. mai 2015. Da gikk Jakob Semb Asmundsen på talerstolen i Tønsberg, invitert dit av 17-mai komiteen i byen på bakgrunn av arbeidet med organisasjonen, og i tillegg historiens yngste hovedtaler. De som trodde de skulle få en koselig tale om Henrik Wergeland, måtte høre om igjen da Asmundsen snakket om blant annet homofili, aksept og et tolerant samfunn. Folk buet eller heiet. Det var ingen i mellom. Så hva har skjedd med fordommer siden nasjonaldagen?

Polaroid_pressebilde_Behind the scenes

 

Fordommer, genetisk varsku
– Mye av grunnen til at vi har fordommer er faktisk genetisk, forteller regissør Otterdal, som har skapt en film basert på fordommer i seg selv. Filmprosjektet har fått støtte fra LNU Mangfold og inkludering. Ellers har de jobbet pro bono for WAP. Fordommer er den fysiologiske forklaringen på hvordan vi tidligere skilte ut trusler som vi trodde kunne bli til farer – slik menneskene levde før vi fikk mer avanserte samfunn. Vi reagerte negativt på alt som var annerledes for å beskytte oss, og noe WAP forsøker å forklare for å gjøre årsaken til fordommer tydelig.

8_Plnty_Polaroid_ Filip_pressebilde_Indielux_Jens_Peder_Hertzberg_2015

 

– Du mener på samme måte som vi er redd edderkopper?

– Nei! DET er en frykt. En fordom er noe vi har planet hos oss selv og som vi aktivt kan jobbe med for å fjerne. Men det går ofte i arv, og så det er opp til foreldre å hjelpe sine barn til å endre oppfatning, ikke å plante fordommer i dem, sier han. Han mener at fordommer som oppstår i et moderne samfunn, er et resultat av at vi litt ukritisk følger strømmen av hva andre tenker, altså er lite selvstendige når det gjelder egne oppfatninger.

 

Fordommer kan føre til diskriminering
Wikipedia sier at en fordom er en forutfattet, oftest negativ, holdning overfor noe eller noen. Og at den ikke baserer seg på saklig, rasjonell betraktning. Videre sier Wikipedia at fordommer ofte kan være basert på mangelfull kunnskap, og at en fordomsfull person kan uttrykke antipati overfor personer og menneskegrupper, men også ideer eller objekter. Og så kommer kanskje det som er viktig å bli minnet på i samfunnet, nemlig at: begrepet vanligvis brukes i en negativ beskrivelse av personers holdning basert på gruppetilhørighet. Det kan da gjøre seg utslag i diskriminering.

Fordommer kan ofte være basert på mangelfull kunnskap. Wikipedia

– Med denne filmen ønsker vi å gjøre folk oppmerksomme på egne holdninger, å skape debatt i kjølvannet av blesten som Jakob skapte. Otterdal mener at fordommer eksisterer på alle områder, både når det gjelder kjønn, rase, seksuell legning, utdanning eller bare væremåter, sier Otterdal.

Polaroid_pressebilde_Behind the scenes2
Fotograf Jens Peder Hertzberg og Indielux-duoen sammen med øvrig stab og skuespillere.

– Hvorfor?

Otterdal tror det er fordi vi ofte dømmer på bakgrunn av det vi vet om stereotyper. Og så kritiserer han media for å bygge oppunder fordommene.

– Man må også være kritisk til måten media opprettholder fordommene våre på, mener han og refererer til hvordan pressens krav til informasjon ofte gjenspeiles i at ord som stigmatiserer grupper ofte legges til i sammenhenger der man ofte ikke hadde trengt det.

7_Plnty_Polaroid_ Ivar_pressebilde_Indielux_Jens_Peder_Hertzberg_2015

 

Medier bidrar til fordommer
Eksempelvis skriver Dagbladet i fjor om en svensk studie som viser at mediene bidrar til fordommer. En ny studie viser at i 40 prosent av medienes omtale av psykiske lidelser, handler historien om vold, og den omtalte stemples ofte som farlig, skriver avisen i artikkelen. Og i følge en episode av NRK-programmet Mediemenerne fra 2003, med tittel Stereotyper av innvandrere i medier, finner man ikke påfallende mange nyhetsankere eller programledere på TV, i tunge nyhets- og aktualitetsprogram. Eller underholdningsprogram.
– Skulle det dukke opp en innvandrer i studio er sjansen stor for at han eller hun er der i egenskap av å være nettopp innvandrer, sier programleder Halvor Folgerø i kamera.

I 40 prosent av medienes omtale av psykiske lidelser handler historien om vold og den omtalte stemples som farlig. Svensk studie

Opptaksprøven var en samtale
I øverste etasje i Mølleparken ligger et par oransje tøfler på gulvet. De ble for varme. Her er skuespiller Andreas Wenger fortsatt overrasket over måten han ble plukket ut til å spille i filmen på. Wenger har en av fire hovedroller i filmen og det er ikke første gang han er med på audition.

2_Plnty_Polaroid_Thomas_Otterdal_foto_Annicken_Dedekam_Rage_2015

 

Wenger trodde han skulle vise frem skuespillerprestasjoner, og hadde forberedt seg på det. I stedet var det en samtale med regissør og team som avgjorde at han fikk rollen. Personlige holdninger var viktigere for teamet enn skuespillerprestasjonene.

4_Plnty_Polaroid_ Jens_Peder_Hertzberg_og_Anders_Wenger_foto_Annicken_Dedekam_Rage_2015
Filmfotograf Jens Peder Hertzberg og skuespiller Anders Wenger.

– Måten jeg forsto prosjektet på var viktig, sier han, som spiller en kristen person som blir utsatt for trakasserende oppførsel på bussen. De andre karakterene er en muslimsk kvinne som blir stoppet i sikkerhetskontroll på flyplassen, et lesbisk par som må gå fra en badeplass og en biker som folk er livredde for.

Film, kreativ utfoldelse før og nå
Regissør Thomas Otterdal har også mange tanker om det å skape film, hvordan det er nå, hvordan det har vært før. Men det er hans egen måte som blir gjeldende når han arbeider, og prosessen.

– Det er viktigst for meg å være uhøytidelig på settet, og det må være kreativ frihet på et profesjonelt nivå, mener han.

DSC_2426
Siste hånd på verket legges i redigeringssuiten hos Go Electra før premierevisning.

Anders Wenger har bare gode ting å si om produksjonen og gjennomføringen.

– Jeg ble behandlet som en skuespiller og fikk rom nok til å gjøre rollen til min egen, sier han. Begge er enige om at disiplin er en forutsetning for å skape film, men at den veldig strenge disiplinen som tidligere handlet mye om penger og hva hver centimeter film kostet i innkjøp, fremkalling og klipping hører til en tid som er forbi. Nå som den digitale tidsalderen er her, skal det også være lov til å eksperimentere mer og leke seg frem til resultatene.

– Jeg ventet at jeg måtte vise skuespillerprestasjoner. I stedet var måten jeg forsto prosjektet på mer viktig for teamet. Anders Wenger.

Film med massevis av språk, uten tale
Filmens kvalitet er tydelig. Her er alle virkemidler tatt i bruk. Det stor grad av symbolbruk, mange bilder og rask klipperytme som driver handlingen fremover. Filmen har ingen dialog, men til gjengjeld svært talende uttrykk som tydeliggjør stemningen som skapes i de forskjellige scenene. Her er ingen overdrivelser, og vi dveler ikke ved tilsynelatende hendelser. Alt føles ekte.

10_Plnty_Polaroid_Indielux_foto_Jens_Peder_Hertzberg_2015

 

Filmen formidler budskapet på en naturlig måte, svært nær slik vi vil kjenne det igjen i det virkelige liv. Polaroidbildet som avslutter filmen samler både menneskene, fortiden og den videre historien og arbeidet til World Against Prejudice i ett bilde.