Strikkefar. Mannen bak maskene.

0
1072

Det er travelt på Starbucks på Oslo Sentralbane stasjon, og midt mellom å haste fra jobben og nå toget hjem til Nord-Odal, sitter ’’Strikkefar’’ og irriterer seg over at strikking bare skal være for det kvinnelige kjønn.

11_Plnty_Strikkefar_Joakim_foto_Ann_Helen_Moen_Nannestad_2015
– At kjønn skal ha noe med strikking å gjøre? Fra riktig gammelt av strikket mange menn også.

Historisk sett har strikking vært tiltenkt kvinner. I sin masteroppgave ”Strikking som dokument” skriver Bente Lise Jakobsen at Dronning Elisabeth 1. av England bestemte at strikking skulle være et arbeid for kvinner, og hun startet egne strikkeskoler for jenter. Strikking var ikke bare noe man gjorde for å dekke behovet for å holde varmen, men man strikket også som en biinntekt til jordbruket.

2_Plnty_Strikkefar_Joakim_foto_Ann_Helen_Moen_Nannestad_2015
Datteren Live får mange plagg strikket av far.

Gammeldags at bare damer skal strikke

– Jeg startet da jeg fant ut at jeg skulle bli pappa, forklarer Joakim Viken. Til vanlig jobber han som grafisk designer i Oslo. Hjemme er det han som trommer med strikkepinnene. Og det, kjapt i takt for å strikke plagg til datteren på to år, Live. Han er vokst opp i et hjem hvor hjemmestrikket tøy var vanlig. Dette ville han at hans barn også skulle oppleve.

– Samboeren min er ikke kommet i gang med å strikke, så da begynte jeg da, sier han med et smil.

At strikking skal være forbeholdt damer syns Joakim er en gammeldags tankegang. Han mener det blir det samme som at det er menn som skal gjøre de fysiske og tunge tingene i hverdagen. Slik behøver det nødvendigvis ikke å være.

– Det er blitt slik at man deler på ting, og da blir det kanskje slik med hobbyer også. Jeg tror kanskje det blir mer oppstandelse rundt det hvis det er en mann som strikker, enn hvis det er en dame som strikker, forklarer ’’Strikkefar’’. En moderne feminist på 23 med konto på Instagram.

3_Plnty_Strikkefar_Joakim_foto_Ann_Helen_Moen_Nannestad_2015
Joakim Viken er ikke redd for å utfordre idealet.

Utfordrer idealet på Instagram

Jakken henger over stolryggen og skjerfet sitter løst i halsen. Det er ikke tid til en kopp kaffe, han har et tog å rekke. Mannen bak brillene tør utfordre kvinneidealet. ’’Strikkefar’’ og noen flere mannlige strikkere på Instagram utgjør en minoritet i sosiale medier. Det som begynte som noe helt tilfeldig er muligens ikke forenelig med det som tenkes om en mann. Joakim innrømmer humoristisk at det ikke stråler ’’macho’’ av instagramkontoen hans.

– At kjønn skal ha noe med strikking å gjøre? Fra riktig gammelt av strikket mange menn også. Joakim Viken

– Jeg tenkte: ’’Skal jeg slutte med det fordi det oppfattes som lite macho eller tøft? Er det så viktig?’’ Og i hvert fall når dattera mi ender opp med ålreite klær.

Joakim Viken utfordrer gladelig idealet om at strikking er forbeholdt kvinner. At det skal være sånn i 2015 syns han ingenting om.

– Det er morsomt å gå andre veier, og når man først har begynt, og får det til, og synes det er gøy– så skal man måtte slutte med det, og ikke vise det frem på grunn av kjønn. Det henger ikke på greip.

7_Plnty_Strikkefar_Joakim_foto_Ann_Helen_Moen_Nannestad_2015

Populær på instagram

På bildedelingstjenesten Instagram deler Joakim bilder av strikkeprosjekter når de er på og av pinnene. ’’På pinnene’’, ’’av pinnene’’ og flere slike begreper er som et eget språk blant strikkerne. Det hele startet med at han ville vise moren og hennes venninner de ulike strikkeprosjektene, men det har vokst til noe større.

Joakim, eller ’’Strikkefar’’, ler og smiler stort når han forteller om den økende populariteten han får på det sosiale mediet. For det er ingen hemmelighet at han legger mye arbeid i det han publiserer.

– Jeg vet ikke hva jeg skal si, det har tatt helt av. Nå driver jeg og strikker for en dansk designer som sendte melding og ville at jeg skulle teststrikke. Jeg måtte jo si ja.

5_Plnty_Strikkefar_Joakim_foto_Ann_Helen_Moen_Nannestad_2015

Det er en kunst å knekke koden for å få det perfekte bildet til Instagram, og ikke minst å få folk til å like bildet. Dette er en kode Joakim for lengst har knekt.
De kvinnelige strikkerne på bildedelingstjenesten legger ut bilder av strikketøy og en kopp, eller glass, vin og kaffe. Av og til føler Joakim at han må inn og vise frem den maskuline siden ved seg selv. Et enkelt bilde av strikketøyet og en flaske øl.

– Jeg har vurdert om jeg skal strikke med skrutrekkere for å veie litt opp.

Joakim må innrømme at han noen ganger har skammet seg over å strikke.

– Ja, eller ikke skamma meg. Men jeg ville ikke at Live skulle si i barnehagen at det var jeg som hadde laga det. Men når jeg får så mye positiv respons, så er det veldig gøy.

1_Plnty_Strikkefar_Joakim_foto_Ann_Helen_Moen_Nannestad_2015
Å strikke med skrutrekkere mener ”Strikkefar” setter et mer maskulint preg på strikking.

Lærer samboeren å strikke

Hjemme i Nord-Odal venter samboeren på ham med datteren Live. Siden hun selv ikke strikker, syns hun det er stas at Joakim gjør det.

–Det er ålreit med hjemmestrikka klær i barnehagen. Nå er hun blitt inspirert selv, så nå lærer jeg henne opp, forklarer Joakim.

For det tar tid å strikke plagg på plagg med løvmønster og andre strikkemønstre.

Datteren Live er nå blitt to år, og det er blitt mange strikkeplagg som har kommet og gått på strikkepinnene til far.

9_Plnty_Strikkefar_Joakim_foto_Ann_Helen_Moen_Nannestad_2015

En veldig stor og en veldig liten tøffel

Den første erfarignen Joakim har med strikking var den vi alle måtte lære på barneskolen. I følge Joakim var det da håpløst.
– Da strikket jeg tøfler. Den ene kunne passe en elefant. Den andre kunne passe en mus. Som de fleste skolebarn som lærer å strikke ble det med tøffelparet. Inntil han fikk barn.

Men pinnene har siden gått varmt. Når kvelden kommer, kommer strikketøyet frem. Han har gått fra enkle mønstre til mer tekniske, og nå som Live selv velger farger kan det bli mye rosa.

10_Plnty_Strikkefar_Joakim_foto_Ann_Helen_Moen_Nannestad_2015

Blir inspirert av bøker og oppskrifter

– Jeg har tatt det litt videre. Jeg kom blant annet over Paelas strikkebok som har ganske mange kule oppskrifter, og jeg tenkte at jeg må jo prøve. Men det er mye av det jeg har strikket nå, som jeg har tenkt før at ’’går det an?’’.

Paelas er en av mange strikkebøker med strikking av alt fra strømper, barneplagg og hundestrikk, som har kommet i 2015. I likhet med denne strikkeboken er det andre bøker med strikkeoppskrifter som Klompelompe, Strikk til Nøstebarn, Rett på tråden, og mange flere.

– Jeg har vurdert om jeg skal strikke med skrutrekkere for å veie litt opp i bildeutvalget på Instagram, sier han.

Strikking har alltid hatt en stor plass i hverdagen til det norske folk. Som barn ble vi lært at ull skal innerst, for det varmer når det er nærmest kroppen. Om det så klør eller ikke. Et ordtak som har gått igjen er ’’Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær’’. I boken ’’Ren Ull’’, skriver Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson at opphavet til dette ordtaket er ukjent. Likevel trekker forfatterne linjer til nordmenns fasinasjon av ull kommer fra våre polarhelter, som Nansen og Amundsen.

 

4_Plnty_Strikkefar_Joakim_foto_Ann_Helen_Moen_Nannestad_2015

Strikkebølge

Det siste året har det vært en økende strikketrend. Det er en stor forandring fra da strikking fra 1700-tallet til 1900-tallet skriver Bente Lise Jakobsen i masteroppgaven ’’Strikking som dokument’’ at håndarbeid gikk fra å være en dyd og et respektert arbeid til å bli sett på som en fritidssyssel for hjemmeværende kvinner. Strikkebølgen har kommet og gått siden de Olympiske vinterlekene i 1994. Her trekker Jakobsen frem Norges Bondekvinnelag som i 1998 hadde en aksjon hvor de besøkte 4. klassene i landet for at de skulle lære seg å strikke. Jakobsen skriver videre at disse kvinnene nå sitter på kafeer å strikker, og det er de som har skapt den strikkebølgen vi er inne i nå.

6_Plnty_Strikkefar_Joakim_foto_Ann_Helen_Moen_Nannestad_2015
Det blir mye rosa og lyse farger når Live nå velger selv.

Joakim snurrer skjerfet rundt halsen og tar på seg den tykke dunjakka. Mannen med hjerte og talent for strikking skal hjem til en liten jente som nylig har fått velge farger til et eget strikkeprosjekt selv. Rosa er fargen. Det får nok ikke ’’Strikkefar’’ påvirket i særlig maskulin retning.