FIKK DOGA-MERKET FOR Å VÆRE FREKK. OG LITT FREIDIG.

0
502
DogA-juryen falt de for den frekke og litt freidige skammelen Galata. Som skammel nekter den visst å akseptere sin plass i møbelhierarkiet. Den karakteriseres som både mystisk og inviterende. Det har den fått Doga-merket 2018 for.

Tekst og foto: Annicken Dedekam Råge

Mest av alt falt juryen for at den er laget av overskuddsmateriale fra Mokassers møbelproduksjon på Årnes. Det er produktdesigneren Edvin Klasson som står bak skammelen Galata som nylig vant Doga-merket for design og arkitektur, i alt 22 vinnere. Den høyreiste designeren fra trøndelag har glimt i øyet, og man forstår ganske raskt hvor produktet kommer fra.

Galata. “En skamløs skammel”, sa Doga-juryen om Mokasser-produktet og ga den Doga-merket. Design: Edvin Klasson.

Inspirasjon hentet fra før modernismen

– Prosjektet tar utgangspunkt og henter inspirasjon fra den gamle tida. Fra 1800- og tidlig 1900-tall, egentlig det som var før modernismen. Samtidig prøver vi å ta dette frem i dagen, spesielt innenfor det som defineres som skandinavisk design. Så vi kombinerer litt fra begge verdener. Sett rett ovenfra har puffen en elliptisk form. Det er kanskje den mest skandinaviske formen man finner. 

Designen handler litt om det overdådige, glamouren. – Vi er jo ganske rike i Norge, og dette representerer den nyrike estetikken som kanskje bare gjort på en ikke fullt så «flashy» måte, sier Klasson.

– Hvorfor det?

– Fordi det er en myk firkant. Hvis man sammenligner med modernismen som ble skapt på kontinentet, som typisk Tyskland og Nederland, skapte de en veldig hard og firkanta form, mens sirkler, rektangler, kvadrat er mye brukt her hos oss.

Nordmenn. Ikke så harde i kantene, likevel.

 – Så nordmenn defineres gjennom form – ikke så harde og firkanta likevel – myke i kantene?

– Det er akkurat det. Vi tror jo at formene vi bruker er noe som stammer fra naturen. Det er mer det myke og det varme som kjennetegner den skandinaviske modernismen.

– Men frynsene … følelsen av grønn plysj-salong fra 70-tallet?

– Ja, det er jo akkurat det det er. Det litt overdådige, glamouren. Vi er jo ganske rike i Norge, og dette representerer den nyrike estetikken som kanskje bare gjort på en ikke fullt så «flashy» måte som de ville gjort det i Russland eller Midtøsten. 

Designer Edvin Klasson er sikker på at referansen til de lange frynsene på skammelen Galata har dukket opp et sted på veien. Men har hentet ideen fra Ottomanen, humoren og underbevisstheten.

– Det er humor her?

– Det er det. Og i tillegg et spill med proporsjoner. Vanligvis utgjør frynsedekoren en tredel av forholdet i møbelet. Mens her er det snudd på hodet. 

Fra bestemors salong til hippie-bevegelsen

– Får litt følelse av hippiebevegelsen også …?

– Ja, man får også assosiasjoner til moteverdenen, man kan komme til å tenke på en kjole, hår, hatter … Og fordi føttene går parallelt med frynsene så får man et inntrykk av at den svever over bakken. Fordi det er vanskelig å skille føttene fra resten. Slik får den sitt eget liv – blir som et lite vesen som flyr rundt på gulvet. 

Frynsene minner om alt fra bestemors plysj-salong til hippiebevegelsen på 60- og 70-tallet.

– Hvordan kom frynsene inn i bildet?

– Jeg er helt sikker på at jeg har plukket opp en referanse på veien. Det skjer typisk ubevisst, men plutselig så er det der og blir man litt overrasket sjøl. I dette tilfellet ble jeg også usikker på om designen sto for det formuttykket jeg selv står for. Men så ble det sånn … sier Edvin Klasson.

Myke nordmenn: modernismen på kontinentet, fra Tyskland og Nederland, representerte harde og firkanta former, mens sirkler, rektangler, kvadrat er mye brukt i Norge.

– Ja, for du kan ikke snakke deg fra denne designen nå?

– Nei, og det synes jeg er veldig fint. Så den har på en måte overrasket meg sjøl også. Jeg har egentlig ingen klart definert stil. Så egentlig så kler den meg veldig godt. 

– Den er ryddig. Det er ikke noe tull med den, litt hemmelighetsfull…

– Ja, litt mystisk. Det er som om den holder på en historie som ingen helt kjenner… og så er det jo et hemmelig rom her. Klasson sikter til rommet innunder frynsene…

Navnet minst norsk

Det minst norske ved møbelet er navnet. Galata er ifølge kilder på det store internettet navnet på et område på motsatt side av Konstantinopel (Istanbul i dag), nærmere bestemt på den nordre kysten av Det gyldne horn. Frem til 1453 var dette en koloni av Republikken Genova. Det berømte Galata-tårnet ble bygget av genovesere i 1348 på det nordligste og høyeste punktet i bydelen.

– Bakgrunnen til navnet Galata er nettopp linken til Istanbul og Tyrkia. Ottomanen som møbel har sitt utspring fra området rundt dagens Tyrkia. Møbeltypen ble introdusert av franskmenn til Europa på 1700-tallet, og lånte da navnet fra det Ottomanske riket. Egentlig er dette et veldig minimalistisk design. Og så har den noen detaljer som løfter det litt. Sømmen! foreslår Klasson en nærmere kikk på. 

Det er humor i bildet. Og i tillegg et spill med proporsjoner. Vanligvis utgjør frynsedekoren en tredel av forholdet i møbelet. Mens her er det snudd på hodet.

– Og litt rockn’roll i kombinasjonen av frynser og den grove ulla, for eksempel – veldig sofistikert eller denne – spraglete plysj? 

Roger Sveian er Mokassers representant på stedet. Han sier at det er laget mange versjoner av puffen. 

– Det er jo litt av konseptet, at vi skal bruke restestoffer vi har fra annen møbelproduksjon på Årnes, forklarer han. 

FORUTEN DET FREKKE OG LITT FREIDIGE UTTRYKKET, falt juryen for at den er laget av overskuddsmateriale fra Mokassers møbelproduksjon på Årnes

Fikk Doga-oppmerksomhet for gjenbruksaspektet

– Dere fikk skryt for gjenbruk av overskuddsstoffer?

– Når vi kombinerer de mange fine toppene med frynser, så blir det veldig mange fine kombinasjoner. Samtidig kan vi levere i ønskede farger om det skal være til større prosjekter. Stoppinga er like avansert som på de andre møblene vi lager. Så til tross for at det er et lite produkt, så er det påkostet innmat – på samme måte som sofaer og lenestoler, sier Sveian. 

– Kan vi si at det er oppmuntrende møbel? 

– Jeg legger litt vekt på det når jeg tegner møbler, sier Klasson. – At det skal være en reaksjon. 

Et humoristisk, oppsiktsvekkende, lekent, litt mystisk og ikke minst et fargerikt møbel som kan kle en minimalistisk gang, soverom eller stue.

Sveian tror at relativt ensfargede hjem i en lengre persiode gjør at denne skammelen kan bli et fint og rikt innslag i en gang på et soverom eller som en fotskammel i stua. 

– Med rommet under der ting kan plasseres, kan den også brukes som et lite sidebord. Det har jeg sett vært gjort, sier Sveian.

– Det er litt av pakken at det er norsk design og produksjon tvers gjennom?

– Ja. Vi er en av få fabrikker som produserer i Norge. Alt er norsk, forsikrer Roger Sveian.