NORSK STRIKKEHISTORIE, MEST RETT OG LITT VRANGT. 

0
613
Strikk og drikk. Slik trekker moderne strikkere i Norge masker med framsnakk i sosiale medier. Men hvorfor strikker vi? Tone Skårdal Tobiasson har sammen med Ingun Grimstad Klepp forfattet boka «Norsk Strikkehistorie». Den forteller historier om strikking – langt bakover i tid.

Tekst: Annicken Dedekam Råge Foto: Ole Christian Eklund

Arne og Carlos, Dorthe Skappel, Leif Einar Lothe. Navn som hele strikkenorge kjenner. Og vi strikker – vi er ekstremt aktive i Norge. Ifølge medforfatter av boka «Norsk strikkehistorie», Tone Sårdal Tobiasson, strikker vi dobbelt så mye som andre nasjoner i Norden. Men hvor lenge har vi strikket, og hva betyr strikkingen for vår kultur?

Strikking har mye lenger historie i Norge enn man tidligere har trodd. Forvirring i håndverksbegreper kan være en årsak. Foto: Tone Skårdal Tobiasson.

Arkeologiske funn tilbake til 1400-tallet

– Vi kommer tilbake til 14–1500-tallet i boka. Da snakker vi om arkeologiske funn. Det vi har funnet skriver seg tilbake til Hanseaterbrygga i Bergen og utgravingene der.
Man vet ikke riktig om emnene har blitt strikket der, og grunnen til det er at det var en masse handel på den tiden. Det er usikkert om de er blitt til på stedet.

– Man tenker ikke at det har vært strikket før det?

– Nei, det har forskere vært veldig skeptiske til, og man har alltid sagt at vikingene i alle fall ikke kunne strikke – de kunne veve – og de kunne nålebinding og slikt, men altså ikke strikke, forklarer Tobiasson.

Tone Skårdal Tobiasson og Ingunn Klepp har skrevet boken Norsk strikkehistorie i en tid der strikkebølgen ikke kunne vært høyere.

Men så skal det legges til at det har vært noen utfordringer i forbindelse med språket som er brukt i dokumentasjonen. Det er viktig å få klarhet i det for å se historien.

– For de første strikkemaskinene blir kalt vevmaskiner eller rundvev. Men det de gjorde var å strikke. Og så er det jo et spørsmål om det vi nå kaller strikking tidligere ble kalt veving eller binding, sier hun.

Norsk strikkehistorie kan gi et godt historisk innblikk for alle hobbystrikkere og -drikkere som surfer på strikkebølgen.

Rot i strikkebegrepene

Det har altså vært masse rot opp gjennom tidene i begrepene som omhandler det kjente og kjære håndarbeidet som nå er inne i en moderne virvelvind – mer populært enn på mange år. Ifølge medforfatteren har de som har forsket på dette heller ikke vært helt stødige på teknikker.

– Akkurat i det boken skulle i trykken, ble det oppdaget en vott-rest fra en tommel, som de nå tror er fra 11-1200-tallet. Den ikke er karbontestet ennå – så vi venter fortsatt på svaret, sier hun. Men hun bekrefter altså at forskningsmaterialet ikke har vært helt presist i sin formidling.

Strikking, «slow fashion»

Fra å være håndverk, er strikking blitt en nyttebasert hobby. I dag handler også begrepet «slow fashion», om det samme som kortreist mat eller ølbrygging. Strikking handler om «mindfulness», verdifull «egentid» og har fått hipster-status, skal vi tro Margaretha Finseth, design- og bransmanager i House of Yarn, Nordens største leverandør av garn til håndstrikk. Hun kan opplyse at opp mot en million strikkepinner sendes ut fra lageret deres i Oltedal årlig.

Tone Skårdal Tobiasson begrunner strikkebølgen blant annet med at klesbutikker er blitt veldig like.
– Det får verdi å skape noe selv, lage noe som er «ditt» isteden for å raske med seg et billig kjøp. Det føles bra, sier hun.

Over 4000 tonn norsk ull produseres i året, og Norge har klart størst produksjon blant de nordiske landene. Foto: Tone Skårdal Tobiasson.

Ifølge House of Yarn er tidsriktig design er en forutsetning for å hekte nye strikkere. Trendy garn, farger og strikkeoppskrifter er inngangen til suksess.

Tobiasson er opptatt av at strikking er til stor glede for mange som lærte det i oppveksten, og kanskje har latt kunnskapen ligge. De har fått hjelp fra inspiratorer til å sette i gang igjen.

Fra å være håndverk, er strikking blitt en nyttebasert hobby. I dag handler også begrepet «slow fashion», om det samme som kortreist mat eller ølbrygging. Foto: Sigurd Gravem og Martin Høye.

Strikk og drikk

Flere har sett hvordan strikking stimulerer avslapning og hygge – konsept som «Strikk og drikk» har oppstått – og arrangeres både hjemme hos eller på ditt nærmeste kulturhus. «Strikkehelg» eller «Strikk Røros» er blitt destinasjoner for strikkeinteresserte, og for å komme dit: «Strikketog» med NSB. Alle har kastet seg på strikkebølgen. House of Yarn opplyser at en lukrativ strikkeboom startet i 2012. Investorer og seriegründere etablerer seg på nett og blir «big business».

– Det har tatt helt av, i tillegg til at det er kommet mange spennende garntyper. Også norsk garn, som har utviklet seg enormt de siste årene, forteller Tobiasson.

4000 tonn norsk ull

Ifølge Norilia, som er et heleid datterselskap av Nortura, produseres det over 4000 tonn norsk ull i året, og Norge har klart størst produksjon blant de nordiske landene. Instagram og sosiale grupper driver interessen fremover. Blant annet har «Koftegruppa» på Facebook i skrivende stund, 108 333 medlemmer.

– Tror du det er mye fokus på «se hva jeg har laget» i disse strikkegruppene?

– Folk er veldig flinke til å skryte av hverandre. Det er ikke mye press. Men synligheten av det man skaper og det å få anerkjennelse for noe man har gjort, er helt klart tilstede.

Vi er ekstremt aktive i Norge. Ifølge forfatterne av boka «Norsk strikkehistorie», strikker vi dobbelt så mye som andre nasjoner i Norden.

Dårlig dokumenterte strikkefakta

Boken «Norsk Strikkehistorie» er skapt for få på plass endel konkrete fakta i forhold til vår historiefortelling, den norske historien og få ryddet opp i myter, som det har vært mange av.

– Hva er viktigst med boka?

– Det viktigste med boka er å formidle dette. Strikkehistorien har vært dårlig dokumentert, blant annet vet vi lite om at Rogaland har vært et produksjonssenter uten sidestykke – fra gammelt av. Men man har ikke en typisk Fana- eller Setesdalsmønster eller noe som binder seg til regionen der, så dette hoppes bare over i historiefortellingen.

Men det har vært et viktig produksjonssenter. Den første strikkemaskinen ble faktisk oppfunnet på 1500-tallet i England, opplyser hun.

Selburosen blir oppfattet som veldig norsk. Så vi har helt klart tatt eierskap. Men den kommer fra dekor i Midt-Østen, fra fliser og slikt. Slik som andre kjente mønstre vi bruker i folkedrakter. Antrekk fra Makeløs, Kristin E. Halkjelsvik, strikk fra Sidsel J. Høivik. Foto: Anina Maria Gentil-Theodorsen.

Selburosen fra Midt-Østen

– Har vi en tilsvarende kultur som for eksempel Færøyene, der mønsteret ikke handlet om dekor med hvilken klan du hørte til?

– Vi importerte tidlig mønstre fra Island og Færøyene som igjen er blitt tatt opp av norske produsenter som for eksempel Devold, men da er de omtalt som enten Færøy-gensere eller Islender. Her var ikke mønstrene det viktigste, men det var et poeng at de var dobbeltstrikket med to farger.

– Men Selburosen er vel norsk?

Tone Skårdal Tobiasson og Ingun Grimstad Klepp setter opp hemmelige blikk i campingstolene.

– Den er nok ikke det. Den blir oppfattet som veldig norsk. Så vi har helt klart tatt eierskap. Men den kommer fra dekor i Midt-Østen, fra fliser og slikt. Men den er jo veldig lett å forvandle til strikkemønster, og Norsk Husflidslag har tatt den som sitt symbol, det samme med Statoil, som hadde den en periode – så vi føler at vi eier den. Det er ingen andre som har turt å ta den på samme måte, sier Klepp.

Strikkehistorien har vært dårlig dokumentert, blant annet vet vi lite om at Rogaland har vært et produksjonssenter uten sidestykke – fra gammelt av.

Dolce&Gabbana + Bokoddenrosen

Bokoddenrosen er også flott. Tobiasson minner om Dolce&Gabbana-kolleksjonen i 2011 som besto av flere antrekk i norsk strikk. De brukte den.
– Vi ser jo også at Kari Traa har tatt eierskap til Selburosen. Det er morsomt. Den norske klesdesigneren Julie Skarland har også brukt den, avslutter Tone Skårdal Tobiasson.