Gatepoesi. Ord som fanger.

0
181

Tenk deg en kombinasjon av rap, hiphop og dikt. Er disse formidlingsformene egentlig så langt unna hverandre? Og hvor oppsto de? Ikke på et universitet eller høyskolen. Men i New Yorks gater på 70-tallet. Nå anses Spoken Word som en ny, litterær sjanger. Ord som fanger.

Tekst: Annicken Dedekam Råge Video: Daniel James Aadne /Noble Wolf Productions

– Gjennom karrieren har noen kalt meg en gatepoet. Selv har jeg aldri brukt det. Jeg tror det handler om at det jeg driver med noe som enten er Spoken Word, eller at jeg driver med en poesi som ikke er i bokform, hvor teksten er utenfor det trykte. Det er kanskje det som gjør det «gatete». Samtidig er det også urbant – Spoken Word har røtter i afroamerikansk kultur, som igjen er bakgrunnen for hiphop. Det er en beslektet form med gatepoesi, sier poet Fredrik Høyer.

PLNTY TV. Se videoinnslaget med Fredrik Høyer, der han proklamerer Spoken Word: 

En avart av rap og støvete gater i New York

Noen vil også kalle poesien han proklamerer som en avart av rap. Ved å sjekke Store Norske leksikon får du vite at Rapen utviklet seg i New Yorks svarte bydeler på 70-tallet. Musikkstilen ble til ved at svarte DJs improviserte monolog på toppen av funkpreget akkompagnement, hentet fra allerede innspilt musikk. Raper’s Delight med Sugarhill Gang, er et album som spredte seg som ild i tørt gress, fra New York til Paris og resten av Europa på slutten av 70-tallet. Men for å komme til kjernen i Spoken Word, må vi fjerne musikken. Eller, instrumentene.

Ord med rot i poesislam

Selv beskriver Høyer at hans bakgrunn har rot i Slam Poetry, også kalt poesislam i Norge. Men han vet ikke helt om han er helt tilpass i kategorien. Det er fordi denne formen er konkurrerende. Og han konkurrerer ikke. Han proklamerer.

– I fjor sommer var jeg i Berlin, på et arrangement der det var 4000 mennesker, forteller han og forklarer at kunstformen Spoken Word er større i land som Frankrike og USA. Fortsatt er termen så ung i Norge at vi ikke har funnet en god oversettelse for det. Man klarer heller ikke å samle så mange mennesker til en oppvisning i Norge, sier han.

Mye mer enn en «taler»

På jakt etter et godt norsk uttykk for den rytmiske og musikalske, verbale og fengende kunstformen Spoken Word, tar vi turen innom Danmark. Ifølge Høyer kaller de Spoken Word-fremføringen der for en «tale» og den som fremfører en «taler». Han tygger på det og synes vi nok mer forbinder ordet «taler» med en som reiser seg i en konfirmasjon eller bryllup. Det er et spørsmål om det dekker hva Spoken Word er på norsk?

– Tror det handler om at det er en form som henter litt her og der, fra stand-up, fra poesien, fra musikkonserten. Det er noe tiltalende ved formen, den er fri, kreativ, man kan gjøre litt som man vil. Så er det også en politisk dimensjon involvert, spesielt viktig i Frankrike, hvor slam og rap har en funksjon i ungdomspolitiske miljøet, forklarer han.

Konfrontasjonen

– Ja, for det er noe konfronterende ved den?

– Kontrakten mellom meg som fremfører og deg som mottar budskapet er at du alltid vet at det er mine meninger jeg presenterer, det er aldri noen tvil om det. Spoken Work kan aldri formidle andres tekster, sier Høyer – her iscenesetter man sin egen tekst. Og det er meningsutleverende. Og politisk, avslutter han.