Når bok blir bok. Er litteratur for alle?

0
193

En suksessoppskrift i dagens samfunn er å bli forfatter. Men er det en allemannsrett å skulle skrive bok? Hva kreves? Har en forfatter in spe tenkt på konsekvensene av å sette prosjektet ut i livet? Og når bok er bok, kan en debutant forvente hjelp til markedsføring, til å selge? Hva skjer om han blir refusert?

Tekst: Marte Østmoe

Litteratur for alle, står det på facebooksiden. 

– Vi mener det bokstavelig, poengterer Liselotte Steinwender. Sammen med Kirsten Muhle har hun ikke bare dannet møteplass for litteraturinteresserte. Byen er Sandefjord, lokalet er oppkalt etter Virginia Woolfs essay  «A Room of One´s Own» og heter på norsk «Et eget rom». 

Forfatter og kursholder Liselotte Steinwender, er opptatt at stedet ikke opererer med kjønns- eller aldersskiller. Her arrangeres det ikke skrivekurs for kvinner, unge eller gamle, men for alle. Foto: Lisbeth Finch

Fine tekster utenfor harde permer

Her opererer Steinwender og Muhle med et svært utvidet litteraturbegrep. Under et arrangement i regi av Litteratur for alle, har man fast på plakaten: Shared Reading lesesirkel, Shared Writing skrivesirkel, Les 2019 – fortell om en leseopplevelse, Åpen mikrofon og Les dikt! I tillegg kommer forfatterbesøk og foredrag. 

– Det er mange fine tekster som lever uten at de nødvendigvis er samlet mellom to permer og er skrevet av en forfatter, sier Steinwender og vil trekke fram tekster som sådan. Leilighetsdiktene for eksempel, de som er skrevet for å brukes eller leses i en spesiell anledning. For tekster kan være av høy kvalitet uten harde permer rundt. Og omvendt. 

Byen er Sandefjord, lokalet er oppkalt etter Virginia Woolfs essay «A Room of One´s Own» og heter på norsk «Et eget rom». Her, Kirsten Muhle. Foto: Litteratur for alle.

Vidunderlig med omtale

På Litteratur for alle oppfordres gjestene til å skrive og dele. Men er du en av dem som skriver og har ambisjoner om å gi ut bok, ber Steinwender, deg om å tenke igjennom bestemmelsen både en og to ganger. Hun har selv et refusert romanmanus og en novellesamling bak seg. Til slutt valgte hun å gi de ut på det lokale forlaget Epos. Steinwender var fornøyd og ville ha historiene ut. Nå var forfatterens ønske å få en omtale i avisa Klassekampen. 

– Det hadde vært vidunderlig! 

Men i dag innser hun at noe slikt bare skjer de ganske få. Og kanskje handler det litt om flaks. Kanskje handler det om å stikke haka fram. Om timing. Men selvsagt også om kvalitet. 

Forfatter eller manusforfatter: Sannheten var at John Kåre Raake, en av manusforfatterne bak filmene Bølgen og Skjelvet, møtte motstand i bransjen da han pitchet inn «Isen» for filmprodusentene.

Film er best som bok

Et slikt manus ble levert inn til Gyldendal i 2017. Forfatteren var ikke helt ukjent. Men da som manusforfatter. Sannheten var at John Kåre Raake, en av mange manusforfattere bak filmene Bølgen og Skjelvet, møtte motstand i bransjen da han pitchet inn «Isen» for filmprodusentene.  

– For meg var det lysten til å fortelle en spennende historie om noe som opptar meg, forteller Raake som under skriveprosessen oppdaget en rekke fascinerende fakta og nå vet hundre prosent mer om Nordpolen enn da han startet med manuset. I tillegg var det Anna Aures stemme som hvisket til ham. Hovedkarakteren kom altså først, men Raake var ikke sikker på hvilken setting hun passet inn i. 

Hos Litteratur for alle oppfordres gjestene til å skrive og dele. Men du har ambisjoner om å gi ut bok, bør du tenke deg om både en og to ganger

– Anna er den klassiske motvillige helten, røper bokdebutanten. – Hun er tøffere enn de fleste menn, men en tragisk hendelse har traumatisert henne og fått henne til å flykte fra sivilisasjonen. Min store skriveutfordring ble hvordan jeg skulle lokke Anna inn i Isen.

John Kåre Raake: Sitat som pitch: Manuset Isen, skulle bli film, men ente i stedet opp som bok. – Det ikke nytt for meg å leve av å skrive, sier han. Foto: Julie Pike.

Tusen manuskripter i året

I Raakes tilfelle var det altså flere variabler som gjorde at han i år debuterte som forfatter. Informasjonsansvarlig på Gyldendal, Julie Kalager, informerer at forlaget hvert år tar inn fem nye debutanter, men at de til sammen mottar nærmere tusen manus i året. Hvorfor nettopp Raakes fortelling ble plukket ut, kan forfatteren ikke svare på. 

– Nei, hva som skal til for å få utgitt sin første bok, vet jeg egentlig ikke, innrømmer Raake, – Kanskje er det det tematikken, idéen, sjangeren, en unik bakgrunn for å kunne skrive en spesiell historie, og selvfølgelig teksten i seg selv? Men også det å finne det riktige forlaget kan være essensielt, ikke minst riktig redaktør som forstår materialet og kan løfte det videre. 

Men Raake kan ikke bare hylle andres innsats i prosessen. Siden hans daglige virke hele tiden har vært det å skrive, kunne han spillets regler og sendte manuset til Northern Stories, det vil si agenter som lever av å selge norske bøker til utlandet. I dette kunne Raake vise til tidligere filmproduksjoner med relativt høyt seertall. 

– Taktikken virket, fastslår debutanten. 

John Kåre Raske er en av manusforfatterne bak suksessfilmene Bølgen og Skjelvet. Foto: Fantefilm as

Nettverk, nettverk, nettverk

Den tyngste jobben var likevel ikke gjort. – De aller færreste manus er perfekte på første forsøk, innrømmer John Kåre Raake, som mener å ha kastet en tredjedel av manuset i papirkurven. Underveis jobbet forfatteren også med cover til boka og også her kunne han lene seg til tidligere erfaringer. Jeg har bakgrunn innen design – og reklamebransjen, sier Raake som visste hvordan han skule lage en forside som ville skille seg ut i den visuelle støyen inne i bokhandelen. Boka var altså ikke bare en historie, men et helt prosjekt å regne. Nå fulgte utsendinger av leseeksemplar til ansatte i bokbransjen kontakter og anmeldere. 

Lanseringen foregikk i Raakes egen hjemby Skudeneshavn og den Internasjonale litteratur- og kulturfestivalen (SILK) arrangerte bokbad. Forfatteren publiserer hyppige oppdateringer på Facebook og Instagram. 

– Som forfatter kan du ikke lenger sitte isolert i din skrivehule, du må nå ut til leserne igjennom personlig kontakt, slår Raake fast og kan vise til et opplag på 3500 bøker. 

Til Gyldendal kommer det tusen manus inn hvert år. Av dem som får gitt ut bok er 35 etablerte forfattere og kun fem ferske debutanter. John Kåre Raake er en av dem. (Illustrasjonsfoto, ikke representativt for Gyldendals utgivelser.) Foto: Litteratur for alle.

Myten om den sjenerte forfatteren

Med andre ord, fikser du ikke å være din egen markedssjef, har et stort nettverk og mange bekjente å spille på, da får du kanskje en anmeldelse et sted og kan tjene noen slanter på boka di. Er du av den sjenerte typen, er det mulig du skriver godt, men det er urealistisk å tro at du kan leve av det. Men kanskje er det heller ikke visten? Er ikke det å skrive en glede i seg selv? 

– For å komme til oss trenger du ikke være spesielt belest, ha studert litteratur eller ha ønske å bli forfatter, beroliger Steinwender. – Men en viss interesse for litteratur på en eller annen måte bør man nok ha for de aller fleste av arrangementene.

Litteratur – noe langt mer en trykte ord

Steinwender legger til at fremmedspråklige som oppsøker Litteratur for alle, gjerne kan bidra på Les og snakk – norsk konversasjon. Tilbudet rettes mot dem uten norsk som morsmål, men som likevel kan føre en samtale på norsk. 

Her kan de øve på å snakke norsk og lytte til opplesning av norsk, klassisk litteratur og eventuelt diskutere innholdet etterpå. Et eget rom er ellers åpent for gjester som vil lytte til andres tekster eller dele sine egne, det er rom for refleksjon og kritikk. Liselotte Steinwender stiller seg bak skiltet Litteratur for alle. For henne er litteratur noe langt mer enn det trykte ord, papir og harde permer.