Subvertising. Bytter ut reklame med kunst.

0
202

De arrangerer workshops, lærer kunstnere hvordan de kan subvertise. De ønsker å sette på agendaen, hvem som tar makten i det offentlige rom. Manipulativt og kommersielt, mener de om tettheten av reklame i bysentre. Reklameaktivister vil erstatte reklame med kunst landet over. 

Tekst: Annicken Dedekam Råge Foto: James Finucane

Kulturmagasinet PLNTY møter Espen Monserud på en kafe på Arbeidersamfunnets plass i Oslo. Det er ennå tidlig lørdag og plassen er fortsatt folketom. En kaffe, noe å spise. Han forteller at han studerte grafisk design og kommunikasjon i Canada. Han følte mer og mer at det han lærte hadde en manipulativ og kommersiell innflytelse, og tenkte seg om. Ville han dette? Så fant han Adbusters, et magasin fra streetart-bevegelsen. Det fylte på med mer av trangen han allerede hadde; å se reklame fra den andre siden.

Uten reklame: – Vi hadde klart å skaffe oss det vi trenger uten reklame. Reklame fremmer forbruk. Vi er også i en klimakrise om dagen og det er viktig å si at reklame er med på å gjøre det verre, sier Espen Monserud.

Hacker reklamens eget språk

– Når man subvertiser reklamer, betyr det at man hacker, eller bruker reklamens eget språk til aktivisme, sier han. 

Et eksempel på en subvertising er noen som har laget om en Coca Cola-reklame: de har fjernet navnet, beholdt den bølgende, karakteristiske streken og fargene rødt og hvitt. I det hvite båndet står det med røde, om enn ganske små bokstaver: «Go home». Monserud forklarer at de hacker.

– Fysisk låser vi oss inn i en monter har nøkkel til. Så tar vi ut reklamen, ruller den pent sammen og legger den i bånn av lysmonteren. Vi tenker at ved å gjøre det så er det ikke like lett å klandre oss for å være vandaler. Så erstattes reklamen med våre egne budskap. Det vi henger opp både kommenterer reklamen, i og med at den står i en lysmonter, men det er også en mulighet for å gi verden et kunstverk, et personlig budksap.

Espen Monserud er lærer i Steinerskolen, og reklameaktivist. Sammen med James Fincuane, tidligere daglig leder i Nuart-festivalen i Stavanger, vil han øke bevissthet rundt reklame. Foto: Annicken Dedekam Råge

Sprer bevissthet om reklamens makt

Monserud er lærer i Steinerskolen og medgrunnlegger i Subvertising Norway. Den andre grunnleggeren er James Finucane, forhenværende daglig leder av gatefestivalen Nuart i Stavanger. Nå jobber de med å spre bevissthet om reklamens makt gjennom prosjektet «Vi kan bedre». På selveste 17. mai har de planer om å sette kunst i montrene, landet over. 

Blanke ark: Det vi henger opp både kommenterer reklamen, i og med at den står i en lysmonter, men det er også en mulighet for å gi verden et kunstverk, et personlig budksap, sier Monserud.

– Reklamen holder stor makt. Det er en kommersiell filosofi som mange har latt seg hjernevaske av. Jeg ønsker å stille spørsmål ved hvem som har makt til å uttrykke seg i det offentlige rom, sier Monserud. Han utdyper:

– Når kunstnere skaper på disse flatene er de ekstremt takknemlige for å få uttrykke seg i det offentlige rom. Også det å komme ut av «the white cube», ut av gallerirommet for å utfordre kunstens grenser, er det knyttet stor takknemlighet til. Det noe av det morsomste vi driver med, å vise kunstnere hvordan vi arbeider.

– Når kunstnere skaper på disse flatene er de ekstremt takknemlige for å få uttrykke seg i det offentlige rom. Også det å komme ut av «the white cube», ut av gallerirommet for å utfordre kunstens grenser, er det knyttet stor takknemlighet til.

Massepåvirkningens kunst

Siden 20-tallet, med Edward Burnays, nevøen til Freud i spissen, har reklame vært en metode for  massepåvikning. Følelser ble brukt som virkemiddel i reklamemediet, og ved å utforme den på underholdende måter snakker den til underbevisstheten vår. Det, ifølge Monserud, til tross for at undersøkelser viser at folk flest mener at de ikke påvirkes av reklame. Handlingene våre vitner om det motsatte.

– Vi hadde klart å skaffe oss det vi trenger uten reklame. Reklame fremmer forbruk. Vi er også i en klimakrise om dagen og det er viktig å si at reklame er med på å gjøre det verre. Det kastes bensin på forbruksbålet. Vi ser at ungdommer streiker for klimaet, med Greta Thunberg i spissen.  

– Når man subvertiser reklamer, betyr det at man hacker, eller bruker reklamens eget språk til aktivisme, sier Monserud.

Kampen om et bedre liv

– Dere låser dere inn i lyskasser med egen nøkkel. Men kan det dere driver med oppfattes som kriminelt?

– Det kan jo oppfattes kriminelt og det kan hende at det teknisk sett er det. Det kan også hende at det ikke er det. Vi mener at vi kan forsvare det juridisk. Og i hvert fall etisk. Så er det jo gøy å gjøre det, se reaksjonen til de som er med på det. Jeg føler at jeg har gjort noe riktig når vi har gjort det. 

Espen Monserud minner om at mennesker alltid har kjempet for et bedre liv, for bedre rettigheter, for likestilling og miljø. 

– Folk har stått på og kjempet. Det er ikke naturlig at ting blir bedre av seg selv. Det må en innsats til for å endre noe. Det må fortsette, sier han.

– Det kan jo oppfattes kriminelt og det kan hende at det teknisk sett er det. Det kan også hende at det ikke er det. Vi mener at vi kan forsvare det juridisk. Og i hvert fall etisk, sier den ene grunnleggeren av “Vi kan bedre”-kampanjen som iverksettes 17. mai.

Reklamens perfekte liv

I Trondheim får vi Miss.Printed på telefonen. Hennes kunst befinner seg et sted imellom collage, street art og fotografi. Hun reflekterer over det perfekte livet som gjenspeiles i reklamen, hvor ingen er tjukke eller gamle.

– Det er viktig at vi ikke bare ser annonser fra selskaper som vil vi skal kjøpe ting. Vi blir glade for å se noe utenom det vanlige. Det er da vi begynner å tenke annerledes om byen og menneskene som bor der. 

Gleder seg til 17. mai og at 250 kunstverk skal vises landet over. Miss.Printed: Don’t shoot the messenger.

Miss.Printed refererer til en av byens broer, hvor folk hadde strikket den inn. 

– En betongbru er stygg, sier hun. En strikket bru viser noe menneskelig. Og når du tenker over det, så er det bare store aktører som har råd til å annonsere overalt. Du ser sjelden små, lokale bedrifter gjøre det samme, sier hun. Selv lager hun små papirfigurer som hun plasserer ut, til de forgår av seg selv. 

– En betongbru er stygg, sier hun. En strikket bru viser noe menneskelig. Hennes kunst befinner seg et sted imellom collage, street art og fotografi. Fototrykk, Miss.Printed, Freak.

– Noen oppdager dem, andre ikke, sier hun

Kunstneren setter pris på basisdemokratiet der mennesker sjøl bestemmer over livet sitt, og ikke at én liten gruppe har all makten. 

– 17. mai burde vært reklamefritt, sier hun.